Hvordan kan Luxembourg klare det og ikke Norge?

Denne uken ble det klart at det fra 1. april vil bli billigere å sende meldinger i EU for oss nordmenn. EU har laget en lov som sier at en melding som sendes fra et EU-land til et annet ikke kan koste mer enn 1,19 kroner. Tidligere har gjennomsnittet på slike meldinger ligget på rundt 4 kroner, noe som gjør at de nye reglene vil merkes betydelig på telefonregningen etter en uke i utlandet. Siden det ikke har kostet særlig mye ekstra for mobilselskapene å sende meldinger over landegrensene har de tjent ca 97 % av prisen på hver melding.  Det har derfor vært unødvendig høye mobilpriser i Europa. Ingen land har hatt mulighet til å lage et lovverk mot disse prisene fordi selskapene er mulitnasjonale og opererer i flere land. EU har derimot mulighet til å lage et regelverk som kan gjelde alle selskaper og gjøre det lettere.

Viviane Reding fra Luxembourg har fått i land billigere SMS i Europa

Men det som nesten er like interessent med de nye mobilreglene er hvordan de er blitt til.  Kvinnen som av VG er blitt kalt ”teleselskapenes skrekk” og som har tatt initativ til reglene er nemlig fra Luxembourg.  Hun har vært kommisjonær (slags minister) for telekommunikasjon i  EU og har tidligere fikset billigere telefonsamtaler i EU. Luxembourg har under 500 000 innbyggere, det vil si mindre enn 1 promille av EUs befolkning, men allikevel har landet lykkes i å få til et samarbeid som gjør livet lettere for 500 mill mennesker. Det beviser at innflytelse ikke er tall eller matematikk slik mange tror om Norges innflytelse, nei det handler om å være tilstede for å påvirke. Norges deltakelse i Brussel vil gi oss innflytelse i EU slik at vi kan ta initativ til nye samarbeid på samme måte som Luxembourg og Viviane Reding har gjort.  Hvis Luxembourg lykkes i  å få sette sine spor i Europa, hvorfor skal ikke Norge kunne klare det samme? Undervurderer vi kanskje våre egne evner?

Luxembourg er et lite land i Europa, men de synes for det

Mangel på kunnskap gir nei til EU

Oppslutning om EU blant unge har vært ganske lav de siste årene. Meningsmålingene viser i gjennomsnitt at ca 1 av 4 unge sier JA til EU, noe som er langt under gjennomsnittet for hele befolkningen. Norstat og DIST hadde i fjor sommer en spørreundersøkelse blant ungdom mellom 15 og 26 om EU som jeg syns er ganske interessant. Undersøkelsen kartlegger unges forhold og mening om EU og viser at vanlige meningsmålinger ikke forteller alt.

Dette var resultatet da man spurte om folk var for eller mot EU

På spørsmålet om de spurte er for eller mot EU er svarene rundt gjennomsnittet som er vanlig for slike meningsmålinger (NEI 59% JA 16% og VET IKKE 25%). Men når man spør videre får man et ganske oppsiktsvekkende resultat.På spørsmål om de har nok kunnskap om EU sier hele 77 % av de som sier de er mot EU at de ikke har nok kunnskap om saken. De har med andre ord et standpunkt uten noe særlig grunnlag. På JA-siden er situasjonen den samme hvor bare 20% sier de har nok kunnskap. Hvis man legger sammen de som ikke føler de har nok kunnskap med VET IKKE-gruppen får man et helt annet resultat angående ungdoms forhold til EU. Andelen som ikke har nok kunnskap er på hele 83 %, og det er egentlig slik unges mening om EU ser ut:

Det er egentlig slik oppslutningen blandt unge er om EU. Grønn - vet ikke, rød - NEI, blå - JA

Et annet bevis på at det mangel på kunnskap som gjør at unge er mot er argumentene som kommer fram. Denne undersøkelsen ba dem også forklare hvorfor de var mot EU og argumentene vitnet også om lite kunnskap. Argumentene som kom fram var blant annet:

- mister statskirken

 - mindre penger

 - mister identitet

 - mister ressurser

 - ønsker ikke økt innvandring

 - vil ikke dele oljepengene

- det er ikke mulig å melde seg ut igjen

Ingen av disse argumentene er tilfelle og flere er ganske absurde som at vi mister statskirken og at vi må dele oljepengene våre. Man vil heller ikke finne disse  hos Ungdom mot EU eller Nei til EU.

Undersøkelsen viser at det er kunnskap som trengs for at folk skal ta et standpunkt

Konklusjonen min er at det ikke er Ungdom mot EU eller neisiden som har vært dyktige som gjør at unge er mot EU. Det er heller manglen på debatt og kunnskap som viser de meningsmålingene vi har. Hvis det hadde vært en levende EU-debatt og kunnskapen om EU hadde situasjonen vært veldig annerledes, det er jeg veldig sikker på. Undersøkelsen kom også med argumenter som folk hadde for EU, som viser at det ikke er helt håpløst når det gjelder kunnskap om EU blant unge:

- samarbeid

- lavere toll og avgifter

- billigere mat

- miljøet

- når EU først eksisterer er det bedre å være med enn å stå utenfor

- mulighet for utenlandsstudier

- kan stemme ved EU-valg

”Hvad har EU gjort for dig?”

Et av JA-siden største problem er at man ikke har klart å få frem argumentene for hvordan et EU-medlemskap påvirker hverdagen til den vanlige mann. Man snakker for mye i store ord og glemmer de små enkle sakene. Regjeringspartiet Venstre i Danmark har laget en liste over 20 ting EU har fikset for danskene:

1. Rejs frit rundt i Europa

2. Billigere og større udbud af dagligvarer

3. Øget fødevaresikkerhed

4. Billigere flybilletter

5. Flere arbejdspladser

6. Bedre arbejdsmiljø

7. Mere ligestilling på arbejdsmarkedet

8. Bedre beskyttelse af natur og miljø

9. Flere uddannelsesprogrammer i Europa

10. Mere tryghed for borgerne

11. Billigere energi

12. Kom billigt over Atlanten

13. Konkurrencen sikres

14. Billigere mobilpriser

15. Billigere SMS-beskeder og mere gennemsigtighed for datatelefoni på vej

16. Styr på kemikalierne

17. Sundere spisevaner

18. Bedre trafiksikkerhed

19. Kompensation ved overbooking

20. Billigere bilreparationer

 Av de 20 små sakene er det nok bare punkt 2 om billigere og bedre utvalg av mat som vi ikke har fått i Norge. Det er mange saker som mange tar for gitt i dag som det egentlig er EU som har fikset. Jeg kan knapt huske tiden før det var billigselskaper på fly, men EU gjorde det for noen år siden lettere å fly billigere ved å åpne markedet for flyselskapene i Europa. At man får kompensasjon og har visse rettigheter når et fly er overbooket er det EU som har innført. Disse rettighetene har man krav på uansett om det er Amsterdam, Frankfurt eller London men sitter fast i.

Takket være EUs utvekslingssamarbeid har 2 millioner europeere fått muligheten til å studere i utlandet.

At nordmenn får samme fordeler som innbyggere i EU selv om vi ikke er medlem er jo positivt og det kan da virke som om vi ikke trenger å være medlem fordi vi får alle fordelene uansett. Problemet er at vi nordmenn ikke kan lage flere punkter på denne listen selv. Vi har ikke mulighet til å foreslå områder hvor vi syns det hadde vært hensiktsmessig med et samarbeid. Det er svenskene som har tatt initativ til bedre miljølovgivning og det er en fra Luxembourg som har tatt initativ og gjort slik at det er billigere å ringe til andre EU-land. Når Luxembourg klarer det kan vi ikke si at Norge er for lite til å påvirke.

For et EU-land er det fantasien som setter grenser for områder hvor hverdagen kan bli enklere. For Norge derimot er det mangel på  medlemskap som setter grensen for det vi vil.

75,8% JA og 24,2% NEI

Det hadde vært resultatet hvis det hadde vært EU-avstemning i Sverige i dag ifølge Statistiska Centralbyrån. En meningsmåling som ble offentliggjort forrige uke i Sverige viste at 56,5% er for EU, mens bare 18,0% vil at Sverige skal melde seg ut. Det gjør at 3 av 4 svensker som har en mening er for at Sverige er i Brussel! Og tar man dermed vekk ”vet ikke”-andelen får man dette flotte resultatet som står i skarp kontrast til situasjonen i Norge.

Svenskene blir stadig mer og mer for EU

Svenskene er blitt stadig mer og mer for EU. Fram til 2001 var svenskene mer EU-skeptiske, men det er snudd helt på hodet nå. Miljøpartiet gikk fra nei til JA i fjor og etterlot SVs søsterparti til det eneste partiet på neisiden, men også de og holder på å bli et JA-parti. Partileder Lars Ohly har hvertfall gått åpent ut som JA-mann og vil endre partiets syn. Situasjonen kan bli at det er full konsensus blandt de svenske partiene om at Sverige skal være medlem av EU.

Samme tendens kan man se i Danmark. Danskene stemte JA til EU i 1972 og etter 37 år er danskene blandt de mest EU-positive i Europa. En måling i sommer viste at bare 18% av danskene vil at Danmark skal melde seg ut av EU, mens hele 71,2 % svarte at de vil at Danmark fortsatt skal være medlem av EU. Det gjør at 4 av 5 dansker er EU-tilhengere!

Etter 15 år omfavner fortsatt svenskene EU

Når våre nærmeste naboer er sterke tilhengere av EU-medlemskap etter tiår som medlem syns jeg at det er merkelig at nordmenn fortsatt ser fanden på veggen når de hører ordet EU. Sverige og Danmark er beviset på Norge faller ikke sammen ved et medlemskap. Hvis det hadde vært så ille i EU hadde nok svenskene og danskene heller ville melde seg ut igjen. Sverige og Danmark har vært flinke til å bruke de mulighetene som finnes i EU. Sverige hadde formannskapet i EU dette halvåret og den svenske EU-kommisæren Cecilia Malmström kaller Sverige ”ett av EU:s verkliga kärnländer”. Jeg syns det er trist at Norge med våre stolte tradisjoner ikke også får være med i Brussel og være et av Europas kjerneland. Det har vi virkelig muligheter til som en energi- og fiskeristormakt i Europa.

Den finske utenriksministeren Alexander Stubb har sagt at ”Å være mot EU er som å være mot internett”.  Ja, det finnes mye dritt på internett, men du verden hvilke muligheter det gir. Det er disse mulighetene vi nordmenn desverre går glipp av ved å stå utenfor EU

15 år etter NEI, har det blitt slik man trodde det skulle bli?

Denne helgen var det 15 år siden det var folkeavstemning om EU i Norge. Den 28. november 1994 stemte 52,2 % av den norske befolkningen nei til at Norge skulle melde seg inn i EU. 15 år har gått og mye har skjedd siden den tid som motbeviser argumentene som neisiden vant med. Det var spesielt 4 argumenter neisiden kjørte på med og som gjorde at de vant: 

1.      Et EU medlemskap ville ødelegge det norske landbruket

Bøndene var livredde for at et norske EU-medlemskap skulle ødelegge det norske landbruket. Reduksjon av landbruksubsidiene og ingen toll til EU skulle gjøre at det norske landbruket skulle forsvinne. Selv uten medlemskap i EU har det norske landbruket hatt noen triste 15 år. 30 000, eller en tredjdel, av alle bruk som fantes i 1994 er i dag borte. Det gjør at det i snitt har blitt lagt ned 5 bruk hver dag etter at Norge sa nei til EU! Er dette det levende landbruket neisiden sa vi skulle få hvis vi sa nei? Situasjonen er annerledes i Finland, som har klart å bremse opp denne trenden etter at de ble medlem

2.      EU var bare en rikmannsklubb og Norge kunne heller holde seg utenfor og hjelpe de fattige landene i sør- og øst-Europa

De siste 15 årene har det stikk motsatte skjedd. EU har integrert tidligere fattige kommunistland land inn og hjulpet dem ut av fattigdom. Norges nærmeste allierte i EØS-avtalen derimot er skatteparadiset Liecthenstein og høytflyvende Island. Hvem er det egentlig som er rikmannsklubben?

3.      EU tenkte bare på penger og tok ikke hensyn til miljøet. Utenfor EU kunne Norge være et miljøfyrtårn.

EU er i dag den som tar ansvar når det kommer til å løse miljøproblemene. Dette kan lett bevises ved å se på de harde fakta. De 15 EU-landene som var medlem i 1995 ligger ann til å oppfylle sine Kyoto-mål innen 2012 med god margin. Landene vil i 2012 ha kuttet sine CO²utslipp med 13 % . I løpet av samme periode har Norge økt sine utslipp med 8,1 %. Mijløfyrtårnet som Norge skulle være utenfor EU var helt feil, det er EU som er blitt miljøfyrtårnet!

og det klassiske argumentet om at:

 

4.      Hvis Norge ble medlem av EU ville vi miste vår selvråderett 

Norge har gjennom EØS-avtalen mistet sin selvråderett, uten at vi er medlem. Over 8000 lover og regler har Norge fått fra EU uten at vi har hatt mulighet til å stemme eller påvirke lovene. Selvråderett er at man kan bestemme selv over sin egen framtid, det kan vi ikke i dag når vi ikke kan delta i EU-samarbeidet og bestemme Norge og Europas framtid.

Det ble nei i 1994, men hva var det egentlig man sa nei til?

Det var ingen som vant folkavstemningen i 1994. Det har ikke blitt slikt neisiden snakket om at det skulle bli. Norge er mer integrert i EU i dag enn i 1994 og neisidens påstander har vært gale. Ingen kan se inn i en krystalkule og si med hundre prosent hva som vil skje. Men utenforskapet har definitivt ikke blitt slikt neisiden og det norske folk trodde det skulle bli

Hvor blir alle JA-argumentene av?

Det blir stadig vanskeligere å være på JAsiden fordi JA-argumentene forsvinner mer og mer. Ikke fordi neisiden har rett og argumentene til JAsiden er feil. Nei de forsvinner fordi Norge blir stadig mer og mer integrert i EU uten at vi er medlemmer. Gode JA-argumenter forsvinner rett og slett fordi de er så gode at regjeringen med neipartiene SV og SP får oss med på forsjkjellige samarbeidsavtaler i EU.

Denne gjengen får oss med på stadig mer EU-samarbeid, selv om to av de påstar at de askyr EU som pesten.

EØS-avtalen ødela mye i 1994 fordi den gjorde at vi fikk tilgang til det europeiske markedet utenfor EU og, slik forsvant mange av de økonomiske argumentene. Etter hvert har det bare ballet på seg med flere og flere områder hvor vi er nesten fullt integrert i EUs samarbeid:

- Da Norge ble med i Schengen-avtalen (som gjør at vi kan reise passfritt i Europa) forsvant argumentet om at EU gjør det enklere å reise i Europa.

- Norge deltar i ERASMUS-programmet slik at norske studenter kan studere gratis i EU (utenom Storbritannia og Irland). Utenlandsstudenter har med andre ord allerede tjent på EU-samarbeid uten at vi er medlem.

- Norge bidrar med soldater til en av EUs militære styrker som blant annet opererer i Aden-bukta, de sikkerhetspolitiske argumentene blir svekket av dette når vi kan delta i dette samarbeidet utenfor og.

- Justisminister Knut Storberget kalte det en kriminalpolitisk revolusjon da han etter nesten to år med forhandlinger lykkes å få Norge med i Prüm-avtalen. Denne avtalen er viktig for politisamarbeidet i Europa og gjør blant annet at man kan søke i andres land DNA-registere hvis politiet har DNA-profil av en utlending. Men når vi allerede kan bekjempe kriminalitet på denne måten blir det vanskelig å finne flere argumenter.

- Dublinkonvensjonen er sentralt i asylpolitikken i EU og gjør at asylsøkere bare kan søke i et land i Europa slik at man ikke får asylhoppere som reiser fra land til land på jakt etter asyl. Antall asylsøknader i EU har sunket etter at denne avtalen ble gjeldende, men de store endringen vil vi ikke merke i Norge fordi vi allerede er en del av samarbeidet.

- Europeisk helsetrygdkort gjør at man har like mye krav på behandling når man er i EU som det lokalbefolkningen har. Norge er selvfølgelig med på dette samarbeidet og.

 

Det finnes uttalige andre samarbeid og programmer som Norge deltar på. Men selv om vi deltar på mye er det en viktig ting som mangler. Norge har ingen stemmerett. Det er en ferdig avtale vi ikke har hatt innvirkning på vi slutter oss til som vi ikke kan endre på. Når operasjonene i Somalia blir planlagt hvor norske soldater deltar, er det ingen norsk forsvarsminister som er tilstede og kan si hva Norge mener. Vi har ikke kontroll over våre egne soldater! Daglig kommer det i snitt en lov eller regel vi må følge i Norge som er blitt bestemt i Brussel av de andre i Europa uten at vi har fått være med. Det er denne stemmeretten som gjør at jeg mener at det er mest gunstig for Norge å bli medlem av EU. For å påvirke vår egen og Europas framtid slik vi vil ha det.

 

Norge er like nærme midten som det Storbritannia er i når det kommer til europeisk integrasjon.

Irland stemte JA!

På fredag var det valg i Irland om EUs Lisboatraktat, som er en reformering av EUs instutisjoner og skal gjøre EU mer effektivt. Traktaten er blitt godkjent i alle andre land og det var bare Irland man ventet på. Og når nå Irland har stemt JA vil den tråd i kraft og endre EU i en mer beslutningsdyktig vei. Europaparlamentet og de nasjonale parlamentene skal blant annet få mer makt over flere områder enn tidligere, noe som er veldig posistivt for demokratiet i Europa. Irland hadde folkeavsteming i juni i fjor men da ble den nedstemt, men etter en del endringer har den nå blitt godkjent.

Et nytt nei ville nok ha fått konsekvenser for Irlands tilknytning til Europa

Alle partiene utenom nasjonalistiske Sinn Fein har vært for traktaten, men ettersom politikerne og regjeringen er blitt veldig upopulære på grunn av finanskrisen har de mistet troverdighet, noe neisiden har tjent på. Men derfor har det kanskje vært avgjørende at JA-siden fikk hjelp fra uventet hold. Ryanair-gründer Michael O`Leary kastet seg inn i valgkampen og brukte millioner for å fronte JA-siden. Irer i Brussel har blant annet fått gratis flytur hjem med Ryanair for å drive JA-kamp. Frisk blod fra en kjendis kan være bra, selv om man har prøvd det i Norge med skiftende hell. JAsiden brukte mye penger på å spille inn en film hvor Morten Harket filosoferte om EU og Europa for å trekke de yngre velgerne i 1994. I ettertid har mange ment at det var en bommert, men jeg liker ideen. Norges svar på Michael O`Leary, Bjørn Kjos (daglig leder i Norwegian), uttalte til Dagens Næringsliv for noen år siden at ” Vi lever i utkanten av Europa, men det betyr ikke at alle andre enn oss selv skal være med å forme Europa, inkludert Norge, uten at vi engang blir hørt.” Det kunne absolutt vært en en fordel for JA-siden hvis han hadde kastet seg inn i debatten med billige flyreiser til Brussel. Men først må debatten komme opp igjen, og det er det politikerne som styrer. Og så lenge det er liten debatt blant dem vil det nok forbli dyre flybilletter til Brussel for norske lobbyister en stund til.

 

Sakligheten er kanskje ikke på topp når O`Leary deltar i politikken, men det er tydeligvis det man trenger.

Unge vil tjene på EU-medlemskap

Den norske EU-debatten i dag er blitt til en debatt mellom ”eksperter” og proffessorer som spesielt unge folk ikke forstår så mye av fordi det er store ord og lite konkret hva man selv tjener på EU-medlemskap. Det er litt synd og det fører til at da unge ikke tar stilling i EU-saken.  Jeg mener at unge vil få en del fordeler ved et norsk EU-medlemskap, her er noen eksempler:

1. Prisen på mat vil halveres

Ifølge Forbrukerrådet vil prisene på maten i Norge halveres ved et norsk EU-medlemskap. Dette fordi Norge har mye toll på landbruksprodukter til EU-land og hvis disse tas vekk vil man kunne ha mulighet til å kjøpe billigere mat. For en fattigstudent som kanskje bruker 5000 kroner i måneden på mat vil en halvering av matprisene føre til at man får 2500 kroner ekstra å rutte med i måneden. Det er penger som kommer gått med.

2. Alkoholprisene vil synke og kvotene vil øke

Ikke bare de gunstige matprisene vil gjøre det enklere økonomisk for studenter og unge, men også pris på alkohol og snus vil gå ned. I tillegg vil det ikke være kvoter på alkohol og tobakk som man tar med seg til eget bruk. Danskebåtturer vil bli mye mer lønnsomme enn i dag hvor man nesten ikke kan ta med seg noe hjem i det hele tatt.

3. Kjøp av DVD på nett blir billigere

Hvis man i dag kjøper et spill eller klær eller lignende på nett som koster over 200 kroner må man betale toll på dette når det ankommer Norge. Dette kan gjøre at nettkjøp kan bli mye dyrere enn man først hadde planlagt og det er mange som har gått på den smellen. Dette gjør at mange som bor nærme Sverige får varen sendt over til et svensk postkontor og henter den der fordi man ikke må betale slik toll i Sverige. Hvorfor ikke? Fordi Sverige er medlem av EU og de ikke behøver å betale unødvendig toll på varer de kjøper på nett fra andre EU land. Dette er noe vi som kjøper mest på nettet vil tjene på. Det er en Facebook-gruppe med 60 000 medlemmer som er for å øke denne grensen, men et EU-medlemskap ville gjort det mye lettere.

 

Det er  nok mange som har gått på en tollsmell og fått en mye dyrere vare enn de hadde trodd når de har handlet på nett fra utlandet

4. Studere i utlandet

I EU har man gratis utveksling av studenter. Det vil si at man kan studere på alle statlige universiteter i EU gratis, hvis man er EU-borger. Norge har fått være med på deler av denne avtalen men den gjelder ikke Storbritannia og Irland. Det vil si at norske studenter må ofte betale over 100 000 i skolepenger for å studere her, noe en svenske ikke trenger å betale noe for. Norske studenter vil med andre ord tjene på norsk EU-medlemskap

Mine viktigste grunner for EU

Jeg vil starte min nye blogg med å fortelle de 3 grunnene for EU som er viktigst for meg:

1. Troen på internasjonalt samarbeid :

Jeg mener at det er mange problemer og utfordringer vi har i Norge og i verden i dag som vi ikke kan løse på egen hånd. Det blir flere store internasjonale utfordringer som vi møter som krever at man samabeider på tvers av landegrensene for å løse. De globale klimaproblemene løser vi ikke ved at Norge bestemmer seg for å kutte CO2, vi må ha et overnasjonalt samarbeid slik at vi kan løse disse sammen. Dette samarbeidet finner vi i EU. Kriminalitet som strekker seg over landegrensene som smugling, trafficking og internasjonale bander krever et sterkt samarbeid mellom land for å kunne begrense. Dette samarbeidet finner vi i EU. Den globale finanskrisen har kommet til Norge og vist at vi er en del av den globale økonomien. Når landegrensene forsvinner i den økonomiske verden er det viktig at man har et sterkt samarbeid mellom land for å kunne lage spilleregler for økonomien. Dette samarbeidet finner vi i EU.

 

 2. Norge som blindpassasjer

Norge er delvis integrert i Europa gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen er blitt vår navlestreng til Europa og er livsviktig for norsk næringsliv fordi den gir fri tilgang til EUs marked. Ulempen med denne avtalen er at den medfører at Norge mottar uttalige lover og direktvier fra EU som en del av denne avtalen. Disse lovene og reglenene er utformet av EUs medlemsland uten at vi i Norge har hatt mulighet til å utforme disse. Dette gjør at EØS-avtalen gir oss et demokratisk underskudd som bare kan løses ved et norsk EU-medlemskap.

3. EU bygger Europa

EU har de siste tiårene bidratt til at flere ustabile fattige land har vokst og blitt stabile demokratier som har blitt en del av den rike verden. Irland, Portugal, Spania og Hellas var alle ustabile og fattige land da de ble medlem av EU på 70-og 80-tallet, men er i dag rike demokratier takket være EU. Den samme tendensen ser vi i Øst-Europa i dag hvor EU er med på å bygge opp gamle kommunistdiktaturer som Polen og Tsjekkia. Denne oppbyggingen syns jeg at det er arrogant av Norge å stå utenfor, spesielt med tanke på Marshallhjelpen og at vi ikke alltid har vært like rike som nå. Norge må inn i EU for å være med å skape et bedre Europa

Slik ser Europa ut i dag, Norge er kuttet bort, det må man gjøre noe med!